KAPP LINNÉ
Kapp Linné fuglereservat omfatter området vest for linjen Randvika-sørøst ende av Fyrsjøen, unntatt stasjonsområdet for Isfjord Radio. Videre omfatter reservatet også havet omkring øyene ut til 300 meter fra land eller skjær ved laveste vannstand.
Obs! All ferdsel, inkludert ferdsel på sjøen og landing med luftfartøyer, er forbudt i fuglereservatet i tiden 15. mai–15. august.
NOEN AV FUGLENE DU KAN TREFFE PÅ KAPP LINNÉ
Havhest
Fulmarus glacialis
Havhest (rødlistet) er en pelagisk overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen stormfugler. Arten hekker i Norge. Den ligner på måker, men er ikke nært beslektet med dem. Havhesten er ca. 48 cm lang, veier ca. 750 g og har et vingespenn på 101–117 cm. Havhesten lever av fisk og fiskeslo. De flyr ute over havet mesteparten av tiden, bortsett fra i hekketiden. De hekker i fjellhyller og legger ett hvitt egg, som de ruger på i 55–57 dager. Hvis det kommer ubedne gjester, kan ungene spre ut en illeluktende luktolje mange meter. Luktoljen vil matte fjærdrakten på flyvende predatorer, og kan føres til deres død.
Som andre stormfugler er deres gange begrenset, men de er sterke flygere med et bredt vingespenn, og stive vingeslag, som er helt forskjellig fra måkenes. Havhestene ser kraftige ut i forhold til måkene, og de har korte, tykke nebb. Havhesten kommer i hopetall til Isfjord Radio allerede i februar, den flyr rundt neset i et par måneder før den legger på vei mot hekkestedene.
ÆRFUGL
Somateria mollissima
Ærfugl er en stor kystbunden dykkende sjøfugl og dykkand i andefamilien. Den norske ærfugl bestanden er på ca. 100 000 par (2017), men bestandsutviklingen varierer mellom de forskjellige delene av landet, og på Svalbard har det vært en bekymringsfull nedgang i bestanden. Ærfuglen er svært utsatt for oljesøl når den skifter vingefjær, en annen kritisk fase er rugetiden da hunnen og eggene er lett bytte for mink, rev, oter, kråke, måse og andre predatorer.
Vi har etter hvert fått en liten levedyktig ærfuglkoloni her på Isfjord Radio. Det er veldig spennende her ute når eggene klekkes og ungene tas med til vannet av barnløse tanter. Klekkingen skjer stort sett første halvdel av juli.
RØDNEBBTERNE
Sterna paradisaea
Rødnebbterne er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen havterner. Den er en langdistansetrekkfugl som hekker på kysten i arktiske og subarktiske strøk av Europa, Asia og Nord-Amerika. Om vinteren holder den til i havområdene rundt Antarktis. Man kjenner ikke til andre dyr som trekker like langt som Rødnebbternen. Det svært lange trekket gjøres hvert år og kan være opptil 40 000 km langt.
Ternen er kjent for å være illsint i hekkeperioden. Pass opp når du går over tunet her på Isfjord i juni/juli!
HVITKINNGÅS
Branta leucopsis
Hvitkinngås er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl og en våtmarkstilknyttet fugleart som tilhører gruppen gjess. Hvitkinngåsa blir 60 til 70 cm lang og veier mellom 1,5 til 2,5 kg. Vingespennet er rundt 120–142 cm. Nesten umulig å skille på kjønnene, men hannen blir litt større enn hunnen. Den legger mellom ett og tre egg.
Vi har flere faste hekkende par her på Isfjord Radio. Våre hvitkinngjess reiser til Wales om vinteren, men er trofaste tilbake hver sommer. Du ser nesten alltid hvitkinngås ute ved fyrlykta, i alle fall i hekkeperioden. Vær varsom ved ferdsel i området slik at vi får beholde våre trofaste venner her hos oss!
TYVJO
Stercorarius parasiticus
Tyvjo (rødlistet) er en pelagisk overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen joer. Den regnes som en langdistansetrekkfugl og ekvatorialkrysser. Tyvjoen blir cirka 41–46 cm og veier 330–610 gram. Vingespennet er cirka 110–125 cm. Kjønnene er like. Tyvjoen er et rovdyr og en kleptoparasitt, som stjeler byttet fra andre sjøfugler. De flyr etter andre fugler og plager dem til de slipper byttet.
Tyvjoen har ett mjauende rop, nasalt og rytmisk. Den er en utpreget kystfugl og hekker i de ytterste kyststrøkene over hele landet, også i vårt Fuglereservat og på tundraen rundt Isfjord Radio. Den legger som regel to egg, som klekkes etter nesten fire uker. Begge foreldrene ruger på eggene og gir mat til ungene. Den norske tyvjoen drar sørover tidlig på høsten, og tar vinteroppholdet langt sør i havet langs kysten av Afrika. Den returnerer til Svalbard mai/juni.